Hagetips
Slik planter og steller du stauder
Staudene bør plantes så snart du mottar dem. Kan du ikke plante dem med en gang, tar du dem ut av kartongen og lagrer dem kjølig (ca. 2 – 6 °C). Røttene må holdes fuktige helt til planten står i jorden.
- Ikke plant for dypt. Stauder skal nå frem til overflaten. Røttene har ikke så mye energi som en blomsterløk, så de må få igang fotosyntesen for å utvikle seg.
- Pass på at barrotsstauder plantes riktig vei, med skuddene opp. Desverre er det noen som bare hiver dem oppi hullet, og lander de feil vei, så spirer de ikke.
- Veldig viktig med vanning i begynnelsen. Bruk også gjerne gjennomsiktig (hvit) fiberduk. Dette hindrer uttørking, og øker temperaturern.
- Spre røttene godt.
Røtter og potter må være skikkelig gjennomvannet når de skal plantes.
De fleste stauder trives i vanlig hagejord, men du må passe på at den er moldrik. Moldinnholdet kan du bedre ved å spa inn gjødslet torv, kugjødselkompost eller lignende. Før planting må jorden gjennomarbeides grundig. Flerårig ugras fjernes helt.
Plantehullet må være så stort at røttene får plass uten å bøyes. Lange rot-tråder kuttes til en håndsbreddes lengde. Sett planten ned og spre røttene så godt som mulig. De fleste planter skal stå like dypt som de har gjort tidligere. Fyll hullet 2/3 fullt med jord. Vann godt og fyll så på resten av jorden. Når jorden har tørket, løsner du den så overflaten ikke danner en skorpe. Da holder den bedre på fuktigheten.
Stauder som leveres som røtter eller knoller (barrot) dekkes med jord. Pass på å vanne godt når du har plantet den.
Stauder skal ikke gjødsles ved planting. På ettersommeren skal du gjødsle beskjedent. I senere år gjødsler du om våren. Gjødsle ikke for mye da dette fører til for frodig vekst, som går på bekostning av blomstringen.
Planter som tåler tørke behøver praktisk talt aldri å vannes etter at de har etablert seg. Andre må vannes i tørre perioder, spesielt om våren. Da gir du planten en ”rotbløyte” på 20-30 mm med lengre tids mellomrom. Derved tvinger du røttene til å søke nedover etter vann. Dette resulterer i et dypt, kraftig rotsystem og kraftigere planter.
Mest solgte
Mest leste hagetips
Så gjør vi så når vi skal så
Sommerblomster kan du så fra januar, men starter du først i mai er det ingen grunn til å fortvile; det er ikke for sent! Her kommer noen lure måter å gjøre dette på, enten du har drivhus, stor vinduskarm eller ingen av delene.
Frø med litt størrelse, slik som blomkarse, erterfrø ( alle typer ), solsikkefrø, thunbergia, trikolorvindel og andre vindeltyper, men også pyntekorg-sortene(cocmos), kan du legge på bløtt tørkepapir i en plastboks. De boksene som man kjøper ferdigpillede reker i fungerer godt. Ikke bruk for store bokser, det bør maks være 4-5 cm opp til lokket på boksen.
Små frø, så som nemessia, løvemunn, sommerasalia, kornblomst og lignende, sår du i vanlige blomsterpotter. Pass på at veksttorven eller blomsterjorden ikke er direkte bløt, men godt gjennomfuktet. Du kan godt så ganske tett, for i denne potten skal de ikke stå så lenge. Så tar du en plastpose ( brødpose er godt egnet ) og setter potten ned i den, blåser litt luft nedi og knyter igjen posen øverst slik at det blir nesten tett.
Dette er ”kosearbeide” som du godt kan gjøre på kjøkkenbordet, for her blir det ikke mye søl og du trenger ikke stor plass.
Sett så disse pottene og boksene på badet. Skru opp temperaturen til 24-25 grader.
Noen av frøene vil spire allerede etter 24 timer. Det er en spesiell lykkefølelse når du leser bak på frøpakken at spiringen tar fra 18-24 dager og du selv har småplantene ferdig priklet i enkeltpotter i løpet av en uke.
Når frøene i plastboksene har spiret setter du dem i små enkeltpotter. Har du tatt vare på pottene du kjøpte sommerblomster i fra i fjor, bruker du dem, ellers spør du naboen. De fleste har mengder av småpotter liggende og vil være glad for å bli kvitt dem.
De frøene som spirer i potter ser du an når du kan prikle. Det kommer litt an på sorten og størrelsen når de tåler handtering. Her gjelder ”prøve-& feile- metoden”, som på så mange av livets andre områder. Det værste som kan skje er at noen planter ikke klarer seg, men det er slettes ingen krise. Som regel får du langt flere småplanter enn du hadde sett for deg.
Har du drivhus eller stor og lys vinduskarm plasserer du pottene der. Har du ikke undervanningsbrett kan du enkelt lage deg et. En eller annen ”plastikksak” med tett bunn og ikke for høge kanter gjør nytten. Det går greit med disse boksene vi kjøper farse i. I bunnen legger du et lag med filt, gammelt handklede eller halvtykk fiberduk, som du holder fuktig. Da tørker ikke jorden i småpottene ut og du kan vanne litt ekstra på forhånd, dersom du skal reise bort et par dager.
Lykke til!
Hilde Hjelt, Ring i Ringsaker
LES MER
